Barn med natteskrekk

Jeg skrev til dere for et halvt år siden at Alida har hatt mye natteskrekk...

Hun var mye plaget med dette, og for oss var det ganske ukjent første gang det skjedde..

Natteskrekk er en søvn forstyrrelse som gjør at barnet gråter, spenner seg, sparker og slår rundt seg, uten at man klarer å vekke barnet..Barnet virker livredd..

Når barnet våkner neste morgen husker det ikke at dette har skjedd, eller at det har drømt..

Hos Alida kunne disse natteskrekkene vare fra noen få minutter, til 1 hel time, å komme opptil flere ganger i uken...

Som foreldrene er dette utrolig vondt å se på, og vanskelig når barnet virker så redd uten at man kan gjøre noe for at det blir bedre... Tårene har trillet flere av gangene , når man sitter å prøver å snakke rolig til henne mens man venter på at det skal gi seg...

Natteskrekken oppstår i løpet av de 4 første timene etter at hun har sovnet..

Dette er ikke noe behandling for dette, og man vet heller ikke hva natteskrekken kommer av..

For vår del prøvde vi å se hva er det vi har gjort de dagene hun fikk det...Er det når hun blir for trøtt, blir usikker eller fått i seg for lite mat..

Vi merket at det ble viktigere å få lagt henne til vanlige tider, og ikke la henne bli overtrøtt, selvom det skjedde sjeldnere, forsvant ikke natteskrekken....

For endel måneder siden fikk jeg tips fra helestasjonen om at hvis hun hadde vært adskilt fra oss, at vi skulle følge med... Om det var noe rundt den seperasjonen fra oss, som gjorde at hun i underbevissten følte seg utrygg, selvom hun utad virket fornøyd.

Vi gjorde derfor en endring...

 Vi begynte å fortelle Alida at hun alltid kunne ringe til oss...  

Så når hun er hos mine foreldre,enten fordi vi har jobbet eller vært i London, så får hun lov å ringe oss, akkurat når hun vil.. Vi ringer også henne ofte...

Michael ringer å prater med henne når han er på jobb, og jeg ringer om morran når jeg er på jobb, eller hvis vi er ute hver for oss med venner eller lignende..

Så utrolig enkelt, for en så stor endring..

Etter vi begynte med dette, har hun ikke hatt natteskrekk en eneste gang...

Selvsagt kan det ligge mer bak det enn dette.. Men vi vet at hun slet med seperasjons angst når hun var mindre... Hvis vi ikke brukte lang tid med å si hadet, men gikk mens hun fortsatt gråt, kunne dette påvirke dagene etter veldig mye.. 

Hun ble da livredd for å slippe oss av synet.. Hjerte skjærende gråt og redsel, bare vi gikk ut av rommet..

Derfor har det vært viktig for oss, å bruke den lille ekstra tiden med henne, både ved levering til besteforeldre eller i barnehagen.. Til hun synes det er greit at vi går.. Det tar gjerne ikke lenger enn 5-10 minutter... Men tryggheten vi gir henne, og samtalene vi har da, er gull verdt for henne.. Så da blir det jo bedre for alle parter..

Alle foreldre kan vel være enige i, at det ikke er noe gøy å gå fra barnet sitt når det hyl skriker..

Fortsatt kan vi merke noe av den seperasjonsangsten.. Når jeg har jobbet noen netter, og ikke har vært sammen med henne på kvelden og morgenen, og har planer neste kveld også, blir hun fryktelig lei seg.. Så noen ganger er det da greit å ikke legge planer første kvelden etter nattevakter..

Jeg er utrolig spent på om dette varer, med det er i alle fall helt tydelig at enkle endringer har gjort stor nytte :):) 

Har noen av dere barn med natteskrekk? Eller erfaringer rundt dette?