Lucia feiring...

Det er jo en selvfølge at mye forandrer seg når man for barn, og endel av disse tingene er man jo klar over...Noe som også skjer er at selvsagt blir lettere rørt..

13 desember, lucia dagen, er en dagen jeg aldri har brydd meg om...

Men ting forandrer seg som sagt...I fjor og også i år, blir jeg altså så utrolig rørt av denne flotte dagen...

Å følge Alida til barnehagen denne dagen er noe helt spesielt..Kledd i hvitt og glitter, å komme til barnehagen mens det fortsatt er en stund til dagslyset kommer, og rundt hele barnehagen er det satt opp fakler..

Du og du, så vakkert!

Alida ble ganske redd når vi kom inn i barnehagen å hun skulle gå fra oss og bort til de andre barna som var hvitkledde, og kom hylgråtende tilbake..

Etter litt klemming, og når vi forsikret henne om at hun kunne stå sammen med oss, fikk hun sagt at hun veldig gjerne gå i lucia toget, men at hun synes det var skummelt og at hun var redd..Så resultatet ble at jeg gikk sammen med henne...

Jeg må helt ærlig si at den dagen jeg i alle år såvidt har lagt merket til, idag er en av de dagene tårene presser på, fordi jeg er rørt og stolt...

Det gjorde de igår også... Nå alle barna sto klare på en lang rekke, hvitkledde med glitter,klare til å gå ut med lys hendene sine.. Lyset ble slukket og et kor av nydelige små barnestemmer begynte å synge.."Svart senker natten seg... I stall og stue.... "

Helt utrolig nydelig!!! :)

God helg alle sammen.. :)

Nå er det snart jul! :):)